Leserinnlegg: Bortgjemte skip i Næverkilen
Av: Karl Arnt Skarpeid
Jeg har i ett par tidligere innlegg sett på historiske hendelser som har med Trysfjorden å gjøre; her kommer det enda ett også det hentet fra tiden under Napoleonskrigen. Egentlig hadde jeg ikke tenkt å nytte noen av disse små historiene fra denne tidsperioden før de skulle utkomme i en egen bok med tittelen: Gårder og ætter rundt Trysfjorden. Men siden fjorden, ved god hjelp av Petter Borøy og Søgne kommune, nå står forran store ødeleggelser, mener jeg at det også bør sees på den viktighet Trysfjorden har som historisk sted gjennom tidene.
Søgne ble en viktig del på norgeskartet under krigen 1807-1814. "Det fortelles om bygdefolkets sørgelige forfatning da Skagerrak var stengt av britiske krigsskip". Siden mange av innbyggerne i bygda hadde et levebrød som var avhengig av sjøen, ble de nå gående hjemme. Den ledige norske handelsflåten på denne tiden ble gjemt bort i innelukkede havner, hvor skipene lå godt beskyttet for angrep fra de britiske krigsskipene som seilte langs Søgnekysten. De samme opplagsplassene ble også benyttet for kaprede britiske skip. Næverkilen i Søgne, en sidearm av Trysfjorden, var en av hovedopplagsplassene for egne og kaprede skip. På det meste lå det 300 skip der, derav 48 internerte britiske krigs- og handelsskip. Gjennom generasjoner er det blitt fortalt at man kunne gå tørrskodd over Næverkilen fra skip til skip mellom Ormestadstranda, Salbustø og Knibesundet. Disse 48 britiske skip hadde blitt tatt utenfor Lindesnes av en kanonbåtflåte fra Kristiansand. Etter hvert som krigen raste begynte vi her i Norge å utruste kaperskuter. Det var for det meste hurtigseilende småbåter, som på minutters varsel kunne klargjøres, og en av de beste hurtigseilerne på Sørlandskysten hadde sin hjemmehavn på Trysnes i Søgne. Det var kapreren "Skarv", med en besetning på fire mann, som var blitt bygd i Eidskilen lengst vest i bygda, men alt utstyret ombord ble bekostet av kjøpmenn i Kristiansand. Flere britiske skip ble offer for kaprerne fra Søgne, men det var også mange søgnegutter som ble tatt av britiske krigsskip, og satt som krigsfanger i England. Flere av ungdommene fra Søgne lærte seg det engelske språket mens de satt fengslet der, og denne lærdommen ble særs viktig for den kommende handelsforbindelsen over Nordsjøen utover på 1800-tallet.
|
